Strandparadis i Las Terrenas på halvøya Samaná

Vårt nestsiste stopp på turen ble i den lille byen Las Terrenas, som vi fikk anbefalt av hostellet vårt. Eieren av hostellet ordnet oss med en guagua som skulle frakte oss tre og vår nye venninne Jen den tre og en halv time lange veien. En guagua er en slags fellestaxi, som er billigere enn vanligere busser, men som kan være noe uberegnelig ettersom den ikke kjører før den er full. Vi hadde tidenes tur, selv om vi mot slutten ble ganske så lei, da vi etter seks timer (!) fortsatt ikke var framme. Fem av seks timer var vi mange i bussen. Selv om Guagua'n har 15 sitteplasser, telte jeg på det meste 21 mennesker, 1 hund og 1 due i minibussen. TJUEÉN! Gjett om vi satt trangt.


Her får dere et lite inntrykk av hvordan det var. Vi fire dannet baktroppen, og hadde nok kanskje de beste plassene.

Av og til ble vinduet på Johanne sin side åpnet, og den ene sjåføren vår klatret opp på taket for å ta i mot/kaste ned baggasje som var bundet fast der oppe med tau. Det viste seg at etterhvert at turen vår tok så lang tid fordi guagua'n også fungerte som et slags post- og pakkebud også, og stoppet mange steder på veien.

Vi kom fram til Fata Morgana, et hostel som lå et lite stykke utenfor sentrum av Las Terrenas. Vi ble møtt av både hunder og esler som vandret fritt inne på området, noe som var koselig. Mindre koselig var dyrelivet inne på rommene - mygg og en død kakkerlakk på badet. Taket var fullt av edderkoppspinn, og jeg og Johanne som delte rom gikk natten i møte med stor skepsis for hva som kunne komme til å krabbe på oss i løpet av natten, men det gikk bra.

Siden bilturen tok så langt tid, fikk vi bare kvelden sammen med Jen som dro hit med oss. Vi dro på et pizzeria et lite stykke unna, før vi stoppet på et supermercado og dro tilbake til hostellet. Vi satt ute og spiste plátano-potetgull og sjokolade mens vi spilte litt domino. Vi spilte én runde og alle vant, så vi er ganske sikre på at vi misset en regel eller to, og avsluttet spillet tidlig. 

Dagen etter dro vi til Playa Bonita, et strandområde som vi hadde nesten for oss selv hele dagen. Personlig er det det kanskje fineste stedet jeg noen gang har vært, og jeg hadde med telefonen som vanlig, så her er noen bilder;


Helt greit å gå langs stranda med bølger som avkjøler i varmen.


Upåklagelig å ligge i sola under palmene og høre på bølgene.


Chow chow på strandbesøk. Søt!

 


Palmeklatring utføres med stort pågangsmot og bra balanse fra yoga-jenta.


Også Karoline klatret på sin første palme på Playa Bonita.

Nå er vi hjemme i Norge igjen, så dette blir nok det siste innlegget fra oss. Takk for følget og alle de hyggelige tilbakemeldinger fra familie og venner som har fulgt oss på denne meget fortreffelige reisen. Det er rart å være tilbake, og selv har jeg ved flere anledninger gitt respons på spansk i butikker og lignende. Jeg som ikke snakket ett ord spansk for sju uker siden!

Vi har alle opplevd turen som veldig lærerrik og såklart uforglemmelig, med en fin ferietur på slutten. Nå er det rett før vi tar fatt på skriving av oppgaven, som skal leveres 20. mai. I morgen treffer vi klassa igjen, og får dele reiseopplevelser med de andre som har vært i India, Tanzania, Zambia og Ghana. Det er nok ikke noen hemmelighet at vi for lenge siden konkluderte med at Mexico viste seg å være et veldig, veldig bra valg!

Marita, Karoline, Johanne og Jan Christian

- takk for oss! 

Puerto Plata i bilder

Puerto Plata ligger helt nord i landet, og er en passe stor kystby med ikke alt for mange turister. Vi bodde på hostel Villa Karolina, som hadde sannsynligvis verdens greieste eiere. Det er et slags familie-bed&breakfast, og som de eneste (nesten) gjestene, ble vi godt inkludert i familien. De kjørte oss på restaurant, Carnaval og ordnet rideturer, og hjalp oss med egentlig alt vi trengte. Hostell-eierne hadde mange dyr i hagen, både katter, hunder og fugler, som vi kunne kose og leike med hele døgnet. På grunn av mangel på tid, avsluttes innlegget litt tidlig, med noen bilder fra oppholdet;


Hostellets storsjarmør, valpen Dulce.



Vi tilbragte mye tid med hundene, egentlig, og koselig var det! 


Den ene dagen dro vi på ridetur i fjellene rundt Puerto Plata.


Den siste dagen tilbragte vi her, og tok vårt første karibiske bad!


Håper dere liker bildene!

- Marita

Naturen viser seg fra sin desidert beste side i et fjell i den Dominikanske Republikk.

På fredag ankom vi Tubagua Eco Village en 2-3 timers kjøretur opp i fjellene fra Santiago. Det var en liten landsby drevet av en artig kanadier med full fokus på bærekraftig turisme. Utsikten derfra var virkelig den vakreste jeg har sett i hele mitt liv, med dominikanske fjell og daler med en og annen kaffe- eller sukkerplantasje. Og mellom fjellene, havet så langt øyet kunne se. Vi traff mange interessante reisende som kom og dro i løpet av helga vi tilbragte der.


Vår private palapa på eco-lodge'n, en liten hytte med egen veranda og stor seng med plass til tre.


Huset, bygget i tre, delte vi med omkring 20 gekkoer som stadig kom på besøk inn gjennom vinduene.


Kokken på Tubagua mente disse var oss; med lyst hår - Karoline, med svart hår - Marita, og med kort hår - Johanne.


Den første halvdelen av gåturen bestod av jorder, kuer og palmer i en salig blanding. Samt en helt fantastisk utsikt hele veien.


Karoline og Marita serverer smil fra sine veldig trøtte tryner.


Fremme i paradis.


Johanne, Karoline, Ricardo, Mimi og Marita.


I neste foss kunne man hoppe, og vi benyttet sjansen til å hoppe igjen og igjen og igjen. Herlig!


Karoline, Marita og Mimi har nettopp utført hopp nummer 2.


Savner dette stedet allerede! Definitely going back.

-
Marita ble med guiden Ricardo og svømte til det siste stedet verdt å se på turen. De klatret oppover fossen til noen undervannshuler, og på veien rant det varmt vann rett ut fra fjellet flere steder.


På vei tilbake - avsluttet turen med et hopp fra 3 meter.

Ellers tilbragte vi tiden i Tubagua med å kikke utover utsikten, drikke kald Presidente og kose med katten vi har døpt Guagua.

Da helgen var omme, dro vi videre til Puerto Plata hvor vi tilbragte tre dager ved kysten i verdens fineste hostell. Der fikk vi ei dominikansk venninne ved navn Leidy og ei kanadisk venninne ved navn Jen. Sammen med dem dro vi ut på kveldene for å danse bachata og merengue, og jeg (Karoline) fikk oppleve en kveld som eneste hvitansikt i lokalet! Midt i blinken, kan du si. Vi ble kjent med mange flotte folk som hvertfall jeg gleder meg til å dra tilbake og besøke. Ellers kjørte vi det kjære dominikanske fremkomstmiddelet motoconcho frem og tilbake over hele byen, noe som var en opplevelse i seg selv. Vi fikk også med oss Carnaval (eller slutten av det), som heldig for oss var utsatt fra slutten av februar til nå. Der ble det live rancho tipico-musikk og vi fikk skue ganske mange ville og morsomme kostymer.

I forigårs, altså onsdag, dro vi videre til Las Terrenas og vår kanadiske venninne ble impulsivt med på turen. Detaljer kommer i neste innlegg! Og det gjør også enda flere bilder av paradiset.

Hasta pronto muchach@s!

Karolinita

Santiago og Jarabacoa

Nå har vi vært i Santiago noen dager, og det er den nest største byen på Dominikanske. Siden den ikke ligger ved kysten er det svært få turister i byen, noe som var helt greit for oss. Vi fikk dessverre ikke gå i fred her heller, og "tssss"-lyden som har vært vår største plage siden vi kom til øya var i høy grad tilstede i denne byen også. Dessverre. Selv om vi har blitt veldig flinke til å ignorere denne typen tilnærming fra den mannlige delen av befolkningen her, er det av og til at vi rett og slett gir etter for maset, og ser i retningen, fordi det ved flere anledninger har vist seg å være folk som kun vil hilse på oss og smiler blidt når vi hilser tilbake. Det er hyggeligere enn å høre sleske kommentarer om at vi er "americanas", "gringas" og "I love you, baby". Folk sier mye rart, og vi har i det minste fått mye å le av. No soy americana!


Mangler bare VHS og smågodt for en real barneskoleovernatting.


På tur i Santiago.

Den siste dagen i Santiago brukte vi til å dra litt sørover på øya igjen, til et sted vi fikk anbefalt av vår couchsurfer-venn, som vi bor hos her i Santiago. Etter omtrent 60 km i guagua, en slags fellestaxi (minibuss som ikke kjører før den er full), kom vi fram til den lille fjellbyen Jarabacoa, og her tok vi følge med en dominikansk dame som bor like ved et fossefall ved Jarabacoa. Vi hadde med oss badetøy, og heldigvis kunne man bade der. Med noen fjellklatrer-skills kom vi oss trygt over til stranda selv om broa hadde falt ned. Vi hadde nok ikke klart det hvis det ikke allerede var to gutter der, som hjalp oss over, så vi var veldig heldige med tidspunktet vi kom dit på. Det var noen turister der, av og til, men de tok bare bilder før de gikk videre igjen, så vi hadde stedet for oss selv. Det var helt fantastisk!


Her var vi helt alene, og her tok vi årets første bad!


:D


Karoline og Johanne har foto-shoot, men hva hun tar bilde av blir senere en overraskelse.

På kvelden dro Johanne og Karoline ut med vår couchsurfer-venn og hennes søte, sjenerte romkamerat (som ikke var like sjenert på dansegulvet, for å si det sånn). De hadde en kveld uten like, en slik en Karoline har drømt om i årevis. Grunnen til dette var at de var de eneste "turistene" (ja, vi må vel innfinne oss med at vi og faktisk er turister :( ) i hele lokalet og bachataen og merengueen fylte både lokalet og menneskene i det. Begge to fikk bevegd hoftene ganske heftig, ja, faktisk så heftig at begge kjente det godt i kroppen dagen etter! Karoline ble tilbudt en gratis flybillett til Canada dersom hun kom og besøkte en slibrig type med minst en halvkilo gelé i håret og en paljettdekket, ålretrang t-skjorte. Hun takket pent nei, dersom det var noe tvil om det. Johanne fikk tips fra en myndig politidame på do om å ikke stole på noen i DR og fikk også ordre om at øyekontakt var et must under en ambivalent runde merengue. Trøtte og svette i hver eneste krik og krok av kroppen, sovnet de i hverandres armer (så godt som, ettersom bildet demonstrerer at senga ikke var direkte enorm).

Da avslutter vi her, men Johanne er tilbake med et nytt innlegg allerede i kveld (i natt, for deres del), siden vi må benytte internett når vi først har det.

Hasta luego!

Marita

Christoffer Columbus og naturlige grotter i Santo Domingo

Den siste dagen i Santo Domingo (hovedstaden på Den Dominikanske Republikk) ble brukt til å besøke graven til Christoffer Columbus, og til å se på de naturlige grottene som ligger øst i byen. Første stopp ble frokost i al Conde, gågata, på et sted vi dro den første dagen, hvor vi ble veldig fornøyde med pasta og reker, så vi tenkte det var verdt et nytt besøk før avreise. Vi lot oss sjarmere av en liten gutt som jobbet der, som hadde helt blondt hår og lagde musikk med to flasker med ris, og danset seg igjennom kafeen ved flere anledninger. Er ganske sikker på at han hadde et ekstra godt øye til Johanne, for han var veldig opptatt av å se om hun kikket på han. Haha, veldig søtt!

Neste stopp ble vår faste taximann for å spørre etter en god pris til monumentet og grottene, og selv om det var noe overpriset, tok vi til takke med det han hadde å tilby oss. Han kjørte oss rundt dagen før også, til den botaniske hagen, og her er noen av bildene mine fra den turen (har endelig fått låne en USB-kabel til overføre bilder med, jippi);


Et eldgammelt, og veldig kult, tre i den japanske delen av parken.


Vi fikk oss en liten venn i parken, og han var med overalt.

Men dette var egentlig ikke det jeg skulle vise. Tilbake til monumentet og graven til Christoffer Columbus, som vi besøkte i går. Vi betalte inngang og fikk en guidet tur (på spansk) på kjøpet. Mannen som guidet oss snakket umenneskelig fort og det var veldig tydelig at alt han sa var innøvd og repetert hundrevis (sikkert) av ganger, og til og med da han viste oss en av fire inntakte mayakalendere i verden (tror jeg), sa han det med en stemme som oste av kjedsomhet. Karoline fungerte som oversetter, men det var ikke så lett ettersom han aldri tok pauser og gikk veldig rask videre fra rom til rom. Monumentet består av små rom inndelt etter land, og rommene er fulle av donerte tradisjonelle instrumenter/klær/redskaper og så videre, fra hvert land. Det er hovedsakelig fra andre latin-amerikanske land, men også noen asiatiske land. Det var veldig fint og se på, men det gikk veldig fort i svingene, og det var begrenset hva man fikk med seg. Her er noen bilder;


Fremsiden av monumentet. Det er formet som et kors, og i midten av korset er graven til Columbus.


Her er vi foran graven (og vi føler oss ikke noe kleine i det hele tatt). Alt i alt, et bra bilde.


Maya-kalenderen! Den var veldig fin, og jeg skulle aller helst gransket den mye nærmere, men det ville ikke guiden. Han hastet videre, og da var det bare å henge seg på. Et lite bilde ble det tid til, da.


Monumentet var laaangt!

Etter monument-besøket dro vi enda lenger øst, til de naturlige grottene vi hadde hørt så mye skryt om. Og de var virkelig fine! Bilder sier som kjent mye mer enn ord - ta en kikk og døm selv;


Den første grotta - se så blått vann!


Blue lagoon


Båten som tok oss videre innover, til den "åpne grotta".


Fabelaktige omgivelser.


Denne grotta er idag åpen, men var lukket før. Tror jeg. Veldig, veldig fint i alle fall!

Den var alt for idag, i morgen kommer et innlegg om dagens utflukt til Jarabacua - paradis på jord! Her tok vi årets første bad, i fjellvannet på dominikanske - herlig! Alt om turen i morgen! Buenos noches!

Marita

Las Vegas, Six Flags og Los Angeles

 

What happens in Vegas? blir delvis delt på bloggen.  Jeg har hatt fem fantastiske dager i Vegas, med min søster, Katie, med kjæreste, John og Kusine, Jessie som for øvrig feiret sin 30-årsdag. Samtidig så har jeg fått med meg Torstein på turen. Vi har planer om å kjøre fra Las Vegas og kjøre opp til San Francisco før vi vender nesen mot Norge.

Vegas har vært svært fantastisk opplevelse det beste var jo å møte Katie igjen. Det har nå vært 3 år siden sist hvis jeg husker riktig.  Mye av tida ble brukt til å spise store porsjoner med Amerikanske retter, en må jo jobbe mot en skikkelig pondus mens en er her. Lite show. Noe gambling og ellers en fabelaktig tur.

Hoover Dam og min reisekompanjong, Torstein.

 

Etter 4 timers søvn fikk vi sjekket ut og fikk tak i vårt nye fremkomstmiddel for de to neste ukene en Dodge Avenger. Vi Startet med et lite besøk til Hoover Dam og fikk se god moderne byggekunst og fått forsterket respekten for høye steder og lange fall. Etter det har vi i grunnen kjørt.  Vi kjørte ut fra Hoover Dam klokka ett og kom oss til nattens overnattingssted Dena inn apartment motel. $50 natten for det som ser ut som rene laken og en halvveis låsbar dør er ikke så galt. Klokka var19:30 da vi kom frem sånn hvis dere lurte.

Mygg møter bil

 

Six Flags var topp, det ble mye kø men de 2 minuttene på Berg-og-dal-banen etter en og en halv times venting var verdt det. Møte for øvrig noen hyggelige koreanere fra Arizona, som vi ente med å henge sammen med resten av dagen i parken. Så måtte vi på ny finne et sted å sove for natten. Hvilket ikke hadde vært så vanskelig hadde de vi spurte faktisk sagt at de ikke hadde peiling, men de fant ut at de skulle sende oss på en liten rundtur. Men det ordnet seg til slutt.

Nå er vi kommet oss til LA, Vi har kjøpt oss en GPS så kanskje vi kommer oss litt lettere frem en tidligere, har blitt mye omkjøringer til nå som er nokså frustrerende sent på kvelden når det eneste en egentlig vil er å få seg noe mat og sove. Men tilbake til LA. Det var her vi virkelig fant ut at vi trengte litt veihjelp. Da vi kom in i byen traff vi på to gater som krysset hverandre og het det samme som den vi egentlig skulle til, og det som var mer forstyrrende var at den etter matchet også. Så vi loket rundt lenge før vi gav opp og spiste og spurte der hvor vi skulle. Vi var tydeligvis på andre siden av byen.  Men vi fant fram. Vi har innlosjert oss på Hostel internationals hostel i Santa Monica og nyter noen late dager før vi reiser videre mot Santa Barbara og San Francisco.

- JC

 

Immortals of Midgard og botanisk hage

Nå har vi vært i den dominikanske republikk i noen dager, og etter å ha funnet et perfekt hostell midt i Zona Colonial, har vi hatt det veldig fint her i Santo Domingo. Etter den første natta på et forkastelig hotell, sjekket vi nemlig inn på Bettye's hostell, som er det merkeligste men også kanskje det hyggeligste hostellet jeg har bodd på. Andre etasjen har en egen inngang, og er egentlig bare to store rom som har felles inngang (og do), der det står fullt av senger i alle fasonger og størrelser. Veggene er stappfulle av kunst; malerier og andre kunstgjenstander, som huseieren, en eldre amerikansk dame, selger til de som bor her. Sånn omtrent annenhver dag dukker det opp ferske pølsebrød, som vi kan spise med pianøttsmør, og muffins til de som liker det. Her trives vi godt, og vurderer å bli her et par dager på slutten av oppholdet, om 10 dager eller så. Det er ekstra greit å være de eneste gjestene også, det må tas med i beregningen.

Jeg skulle gjerne pepret blogginnlegget med bilder, men har for øyeblikket manko på mini-usb til vanlig-usb-kabel, så jeg får ikke lagt inn bilder fra speilrefleksen - typisk, nå som jeg endelig har begynt å bruke den masse. Jeg skal prøve å finne en snart, så jeg kan dele noen bilder med dere.

Johanne derimot, har vært meget flittig med sin iPod, så jeg skal bruke noen av hennes bilder. Vi var i en botanisk hage i dag, den største i byen, og her er noen bilder fra turen;


Jeg og Toni på nye eventyr. Han elsket å ta bilder, og ville helst ta bilder hele tiden.


Poserer sammen med Johanne på broa, sammen med Torta og Bebe. Sistnevnte er ikke å se på dette bildet.

Jeg tok mange bilder i parken, så det er skikkelig ergelig å ikke kunne vise de, men sånn er det når det teknologiske utstyret ikke er på plass. Forresten - guiden vår var en student som viste seg å være veldig flink til å tegne, og hadde et tegneserieprosjekt som han kalte the Immortals of Midgard, og etter togturen rundt i parken måtte vi bli med han og se på tegningene hans. De var veldig fine, og vi slo av en prat før vi utvekslet epostadresser og dro videre. Vi kan definitivt konkludere med en vellykket tur til den botaniske hagen.

Etterpå ble vi kjørt tilbake til Zona Colonial, med en liten omvisning i naboområdene. Taxisjåføren foreslo å vise oss en tradisjonell dominikansk restaurant, noe vi selvsagt takket ja til. Der spiste vi deilig mat, og slappet av, før vi dro ned til havet, som bare ligger to kvartaler unna. På kafeen tok vi disse bildene, før vi gikk videre. En eventuell underkategori er nok "dagens svada", enjoy;


Jeg blir en panda, og ...

trenden sprer seg til store ...


og små.


Det var dagens svada. Blogging på natta ftw. Neste gang kommer det forhåpentligvis litt flere bilder, men her har dere et lite livstegn fra oss. La oss få vite at dere lever og leser bloggen vår fortsatt, gi oss ditt livstegn i form av noen kommentarer. Vi gleder oss til å komme hjem (kanskje jeg mest), men koser oss veldig her på dominikanske også. Hasta luego,

Marita

Veien til den Dominikanske Republikk

Nå har vi kommet frem til Santo Domingo!

Vi endte opp med å kjøre rundt og lete etter et nytt hostel/hotell å bo på, da vi stod i nærmere en halvtime å prøvde å komme inn på det hostellet vi hadde booket. Vi ringte de til og med fra Miami tidligere idag og forsikret oss om at det var greit at vi kom på natta, noe de forsikret oss om at det var. Den gang ei! Nå har vi endt opp på et casino-hotell som vi ikke husker navnet på, og er forsåvidt fornøyd med det. Det er både nattklubb og badebasseng her! Yeah.

Flyturene i dag var veldig bra, men det var vemodig å dra fra meksikansk jord etter disse fem ukene vi har tilbragt der. Men Mexico-gulfen og kysten av Florida hadde mye fin utsikt å by på, så her er noen bilder;


Siste stedet vi tilbragte i Mexico.


Hadet, Mexico DF.


Hadet, Mexico.


Miami <3


Vi mellomlandet i Miami, som så ut til å være veldig vakkert.


Utsikt fra hotellet vi befinner oss på. Akkurat vår stil.
Tror det blir fint i morgen da, havet er rett utenfor! 

Buenas noches!
Marita

Hasta luego, México!

Nå sitter vi på hostellet, ferdigpakket og ferdighandlet, og venter på at bussen til Mexico DF skal gå. Det er utrolig å tenke på at vi er ved veis ende, og er ferdig med arbeidet. Vi hadde våre to siste intervjuer i går, og nå er vi veldig klare for litt ferie. Vi flyr til den Dominikanske Republikk i morgen, og der skal vi tilbringe de to neste ukene, før vi endelig vender hjem til våre kjære og kjente i Norge i slutten av mars.

Vi satser på at den 14 timers bussturen til Mexico DF ikke blir preget av dårlige mager på samtlige, ettersom vi alle har vært mer eller mindre dårlige under oppholdet her i San Cristóbal. Men vi ser lyst på det ettersom vi har blitt bedre nå. Vi spiste sushi og baguett i sentrum i stad, og handlet noen inn noen meksikanske suvernirer for ettertiden.

På tirsdag deltok Johanne og Karoline på kvinnedagsmarsj og feiret den internasjonale kvinnedagen (mens jeg var sjuk på rommet), og her er noen bilder fra marsjen;

Mujeres unidas jamás será vencidas!


Zapata vive! La lucha sigue!


Mujeres luchando! El mundo transformando!
(selv om det var en overvekt av menn på dette bildet..)


Nå skal vi dra, sees på dominikanske!

Hasta luego, kjære Mexico!



Splittede følelser over å forlate Mexico.. (neida, jeg er kjempetrist jeg og!)

Marita, Karoline y Johanne

Maskerte menn og tordenvær.

Denne morgenen startet som alle våre andre morgener (les: 2 stk) i San Christóbal - iskald, og med en syk Marita på do. I går kveld fastslo vi at i dag var dagen for å reise til den autonome Zapatist-landsbyen som ligger et stykke utenfor byen. Karoline pugget spanske gloser i dusjen, da hun skulle fungere som tolk.

Etter å ha rotet oss bort på et marked fullt av døde og levende høns, fant vi fram til collectivo-stasjonen. En mann i hvit skjorte skulle ta oss med på den svingete, men nydelige turen til våre rebelske hjerters hjem. Ved ankomst var vi noe usikre på hva vi skulle foreta oss, men etter hvert gikk vi bort for å prate med den maskerte typen som voktet inngangen. Han spurte oss noen spørsmål, stakk av med passene våre, og ba oss vente. Karoline tisset nesten i buksa, men fikk sagt det som det var; vi vil bare på besøk. Vi holdt feltoppgaven og intervjuer utenfor i dag, da vi fikk råd om at det ville være lettere å slippe inn på området som søte besøkende.

Kanskje var Juntaen i godlaget denne morgenen, for etter litt venting ble vi ønsket velkommen inn. Vi ble vist rundt av nok en maskert type, som virka noe overrasket over å få besøk. Med nypåslengt maske viste han oss forskjellig kunst, en klinikk, og forskjellige håndarbeidskollektiv. Etter omvisningen og en muffin, ble vi bedt om å gå. Vi lærte kanskje ikke allverdens, men det var veldig fint å få sett hvordan dette nå noe avmystifiserte samfunnet fungerer. Vi fikk oss et par overraskelser - og kanskje mest sjokkerene var det at i anti-nyliberalismens kjerne solgte de Coca Cola.


La comandanta Ramona


Lucha de liberación


Den autonome helseklinikken

Blide og fornøyde etter dette noe spontane besøket satt vi på med en cowboy hjem til San Cristóbal. Bilturen var preget av mye hjerte og smerte, på kassett that is.

På ettermiddagen ble det regn og torden, noe som er uvant for oss Oaxaca-patrioter som har trivdes med sol og varme i fire uker. Jeg og Karoline gjennomførte nok et vellykket intervju, og spiste falafel som etter konsumering viste seg å være israelsk. Vi kunne alltids latt være å betale i boikottens ånd, men hadde ikke hjerte til det. Vi satser på at den israelske staten ikke får kloa i våre hundre pesos med det første.


Skjebnens beskjed skriblet på veggen? Fra trønder til trønder.


Skyldig Falafel-blikk

Utenfor spiller et korps. Marita er noe frustrert, og påstår det kommer nærmere og nærmere. Fyrverkeri hører tydeligvis enhver kveld her i området til. Ingen yndet plass for migrene-plagede og søvnkjære med andre ord.

Vi gleder oss alle til kvinnedagen i morgen, og satser på å delta i byens marsj. Såpass politiske må vi kunne være, selv om vi ikke skal rote oss bort i demonstrasjoner. Internasjonal solidaritet!

Buenas noches, compas

Subcomandante  Johanne

Les mer i arkivet » Mars 2011 » Februar 2011 » Januar 2011
hits