UNAM i vinden

I dag besøkte vi UNAM - Universidad Nacional Autónoma de Mexico - og da vi kom fram etter en halvtime på en stappfull metro, fikk samtlige et smil om munnen og tanker om utveksling overtok hjernene våre. Vi storkoste oss på universitetsplassen, og lå i skyggen og kikket på studentene i pausene mellom undervisningsslagene. Vi lærte om moderne meksikansk historie, community radio (!), urfolk og kvinners stilling i Mexico, bl.a. En inspirerende dag på campus, både på den ene og den andre måten.

Etter dette hadde vi en avtale på et annet universitet. Vi tok oss lang tid (en time) og hoppa inn i nærmeste taxi med adressen trygt plassert på en papirlapp i hånda. Taxisjåføren hadde mildt sagt ikke peiling på hvor vi skulle, og jeg ba han kjøre til Centro Histórico, hvor jeg hadde overbevist meg selv om at vi skulle. Der fant han ingenting som lignet på destinasjonen vår.

Vi kjørte Distrito Federal opp og ned og rundt og på tvers, uten å komme frem til riktig sted. Så kom JC på at han hadde et kart på iPoden sin! Jeg ble litt pinlig berørt over å slenge et kart på en skinnende blank iPod opp i ansiktet på en dårlig betalt taxisjåfør, men så lenge det fikk oss frem, var det vel greit. Adressen på kartet viste seg jo å være helt feil, da Marita dro opp Macen sin fra sekken og fant fram mailen fra informanten. Jeg synes igjen det var ubehagelig å instruere sjåføren gjennom instrukser fra en Mac, men vi lot det stå til og kom oss frem til slutt. Heldigvis tok både sjåføren og informanten det med godt humør! Og det ble ihvertfall en og en halv time med sjåførens private brente salsa-cd´er, for min del. Pluss at vi nesten fikk sett mer av byen enn vi har gjort i løpet av de siste fem dagene. Og informanten fikk da tross alt en stilig vikingskip-flaskeåpner som plaster på såret (eller egentlig takk for intervjuet, da).

Dagens usaklige:

Johanne er flittig, JC er trøtt, Marita er spent og jeg reflekterer for meg selv.
Også er vi kanskje litt kjærlighetssyke alle sammen (ser jeg for meg.. eller er det bare meg?) etter å ha sett minst tretti par strødd overalt med armene rundt hverandre.

Besitos,
Karoline

 

Én kommentar

Pappa Inge

09.feb.2011 kl.09:47

Dette ser veldig spennende ut. Stå på, men ta vare på dere selv. Jeg er er stolt av datter Karoline som er med på dette!

Skriv en ny kommentar

Las Hormigas

Las Hormigas

0, Oslo

Fire studenter. Én rapport. Fem uker. ¡Viva México!

Kategorier

Arkiv

hits