Fiesta, Zaachila og noen sprøe påfunn!

Nå måtte vi ta oss selv i nakken og skrive et blogginnlegg (et etterlengtet et, regner jeg med?)

På torsdag kveld bestemte vi oss for å dra ut på La Nueva Babel, som reiselærer Lars hadde anbefalt. For min egen del var det himmelen på jord dyttet inn i en liten sjarmerende pub med røde vegger, grafitti med symbolikk fra Oaxaca i bakgården og kunst i alle former på veggene. På toppen av det hele var det åpen mic, hvor en gruppe herlige karer spilte revolusjonær og tradisjonell musikk. Det var helt magisk! Siden vi var nesten de eneste i publikum, havnet artistene sammen med oss i sofaen hvor vi skålte med mezcal og jeg fikk en serenade om APPO-opprøret i 2006. Jeg fikk også diskutert politikk (på spansk!) med en artig kar med rar S som også snakka Zapoteco. Jeg må si at det var en av de beste nettene i hele mitt liv!


Bakgårdskunst på La Nueva Babel.


Otra vez.


Johanne og meg med en sjarmør av en stamkunde.



Politisk diskusjon med litt god, gammal blues i bakgrunnen.



To gode venner tar selvportetter etter vi kom hjem.


I går hadde vi et intervju på ettermiddagen hvor jeg og Johanne følte oss en smule redusert, men vi fikk trumfa gjennom og gjort et vellykket intervju. Vi lærte hvertfall at Mezcál dagen før et intervju er en dårlig idé, samme hvor sent på dagen intervjuet er. På kvelden hadde vi invitert til fest i Casa Palomita. Den andre gruppa fra Norge kom, samt Lars, to tolker og Jorge - vår yndlingsmann i Xochimilco. Det var utrolig koselig, Lars opptrådde med sang og overrasket med at han hadde vært frontfigur for et punkband på åttitallet (kjenner noen til "Det Bor Ei Heks på Skaugum"? Nettopp.) Det ble mye godt humør, mye godt meksikansk øl og mye språkutveksling. Marita var som vanlig en fantastisk fotograf, og Jan Christian tilbragte resten av kvelden på shisha-dansested på byen. En super kveld med fine folk!


Partystarter.


Jorge, Linn og Marita på godt humør! (Kan det være takket være Lars?)


Jomfruen fra Guadalúpe er med oss.


Marita med jordbærbrus str 2651431.


Hatten formerer seg og blir til to idet kveld går over til natt i en hengekøye sør i Mexico.


Tilegnet Jan Christian som hadde et lite "uhell"

I dag dro vi til Zaachila, som er en landsby på utkanten av Oaxaca, hvor vi hadde et intervju med direktøren i Radio Zaachila. Det var utrolig interessant, og jeg hadde gledet meg til dette intervjuet i lang tid. Etterpå dro vi tilbake til Oaxaca igjen, og ble vitner til et meksikansk bryllup sammen med tolken og venninna vår, María. Ganske annerledes fra et norsk et, men mye kulere, spør du meg! Et korps stod og spilte da brudeparet kom ut, mens Chinas Oaxaqueñas danset rundt og rundt med de store fargerike skjørtene sine. Tremetershøye pappmaché figurer med personer inni danset også, noe som var ganske imponerende å se på. Jeg vil ha et meksikansk bryllup, hvis jeg skal ha et!


Alle har en rebelsk sjel. Håpet lever (i Zaachila)


Bryllup i Oaxaca.

Ellers bestemte jeg meg endelig for å ta den neste tattoveringa (Mamma ikke grin, jeg kommer ikke til å bli en klassisk hvit brud, uansett.) Jeg valgte "Abajo y a la Izquierda está el Corazón" = "Below and to the Left lies the Heart", for å oversette det bedre enn det ville blitt på norsk. Johanne bestemte seg også for å pierce septum, noe jeg synes hun er dødsheit med! Hun syntes det var så grusomt at hun begynte å grine, mens jeg peka og lo. Neida. Jeg unngikk å oversette at tattovøren mente det gjorde skikkelig vondt, og nikka og smilte stort sett til det hele var over. Resultatene kan dere skue under her (Johanne ville ikke vise seg riktig ennå, enda jeg herved ødelegger overraskelsen for alle og enhver):


Ready, set, go!


Jeg liker'n!

 

Nå farer det nok en gang ut i den Oaxacanske natten. Levva livet!

 

Saludos desde un lugar en el suroeste de Mexico,

Karoline.

4 kommentarer

Pappa Inge

20.feb.2011 kl.11:40

Lett bekymret opphav sitter i snøen og kan bare registrere at de unge lærer om mezcàl og tatoverer seg (eller selvskader, som mamma Bjørg kaller det). Det gleder meg å lese om intervju med spennende lokale folk. Fortsett med det og hold oss oppdatert.

Karoline

20.feb.2011 kl.19:52

Det er kunst, pappa! Og mezcál er en del av kulturen her, så det må til av og til! Og det skal sies at Lars utpekte gruppa vår som den mest fornuftige han hadde hatt med til Mexico. Ikke bekymre deg, vi har det helt supert og lærer masse nytt hver dag.
Klem fra dattera di.

Silje

21.feb.2011 kl.00:46

Johanne du er awesome! Bilde, please?

Mammamarie

22.feb.2011 kl.21:14

Mammamarie prøver å forestille seg varme, vakre kvelder i Mexico. Dete er ikke så vanskelig med de fine bildene og tekstene dere legger ut! Tusen takk! Heldigvis at tatoveringer og andre pinsler er selvpåført. Må innrømme at mine anatomikunnskaper ikke strakk helt til, så jeg måtte sjekke hvor septum var. Ble nesten litt letta at det bare var midt i trynet, Johanne, og ikke mitt i noe annet sted. Stoler på dem som sier det ser bra ut. Her pakkes til Københavntur. Fremdeles 5-6 minus og hålke hver dag i Trheim. Klemmer.

Skriv en ny kommentar

Las Hormigas

Las Hormigas

0, Oslo

Fire studenter. Én rapport. Fem uker. ¡Viva México!

Kategorier

Arkiv

hits