Arbeidsheltene

Nå er det en stund siden siste innlegg, og det er fordi vi har reist 2-3 timer med rask taxi på en kronglete fjellvei, hatt fem intervjuer på to dager og brukt mye tid på å transkribere og være flinke.

La meg gå mer inn i detalj. Først hadde vi en ganske grei søndag, jeg (Marita) brukte den til å jogge i nabolaget og ta en treningsøkt på rommet til Karoline og Johanne (det er størst og jeg pleier å låne yoga-matta til sistnevnte), mens Jota Ce var på klatretur i friluft med en av tolkene våre og 10 av hans kompiser, og de to resterende dro på en lang intercambio med Learning Center-kidsa og fikk omvisning i byen og lærte spansk. Resten av kvelden brukte vi på å transkribere og planlegge mandagens intervjuer, som vi gledet oss veldig til.


Her er fjellet til JC.


Klatreveggen


Tolken/klatreren/vennen vår.


Det ødelagte smykket til Jota Ce har blitt en shapeshifter, og blir til noe nytt hver dag.

Mandag stod vi opp ukristelig tidlig, i følge Karoline, og vi hadde to intervjuer, og vandret ut i Oaxaca by. Begge intervjuene ble veldig bra, dog det ene helt i særklasse, og vi lærte veldig mye. Skulle gjerne skrevet om alt sammen, men det er vel ikke så interessant for dere. Selv snakker vi mye om det vi lærer og ser frem til å begynne på oppgaven når vi kommer hjem. Vi er litt over halvveis i antall anbefalte intervjuer nå, så arbeidet går fremover.


Her er vi på Universidad de la Tierra.

Tirsdag ble tilbragt i en liten fjellby 50 km unna, kalt Guelatao, og dit dro vi sammen med Lars, for å ha to intervjuer, men endte opp med å ha tre! Effektiv dag. Det ble en under middels behagelig tur, med tanke på at vi var seks stykker i en vanlig bil, med et hjemmelagd sete mellom sjåføren og forsete, en slags pute over håndbrekket. I tillegg var det en svært svingete vei, oppover i fjellene. Men det var mye fint å se på da, høye fjell, ørner og fin skog.



Guelatao er svært idyllisk der det ligger høyt oppe i fjellene.


Her besøker vi den eneste kafeen i byen, Comedor Carmelita.


Papegøya Carmelita.


Besøk nummer 2 på Carmelita.


Den søte tassehunden til meg og Johanne.


Solnedgang i Guelatao.

Vi kom oss trygt tilbake til Oaxaca by før det ble helt mørkt, men det var en ubehagelig tur. Det minte mer om gokart enn vanlig bilkjøring, og veiene var i tillegg smale og i relativt dårlig stand. Men det var gøy. Jeg lagde en film. Mulig den dukker opp her en gang.

De fleste av oss var dødsslitne da vi kom hjem (nytt spansk uttrykk: "estoy muerta" = jeg er død, som i veldig sliten), men vi satt og transkriberte helt til vi ikke orket mer. Da klokka ble 22:30 var undertegnede i seng, så jeg våknet ganske tidlig i dag. Benyttet morgenstunden til en joggetur i nabolaget, det var veldig fint. Etter vi hadde transkribert litt til, dro vi til markedet nede ved el Zócalo. Det ble en ganske fnisete affære (jeg må slutte å spise raffinert sukker), og det var veldig fint.

Jota Ce spiste dette,

og var fornøyd med det. Ikke så fornøyd med vår masing om å dra på postkontoret (på spansk - "correo"), men det gikk fint etterhvert.

Markedet kunne by på litt av hvert, og da vi kom hjem hadde vi denne fotoshooten i bakgården:


I morgen og fredag har vi to intervjuer, så vi har masse å gjøre!

Hasta luego,
Marita

6 kommentarer

Silje

24.feb.2011 kl.11:10

De der rosa veggene altså. NICE! Dere er flinke.

Lasse

24.feb.2011 kl.12:26

Ååh, jeg er meg i hjel av de to siste bildene!!

Spørsmål: Hva gjør dere når dere transkriberer?

Hormiga Marita

24.feb.2011 kl.16:59

De maskene (og menneskene) der er virkelig fantastiske, vi synes også at den rosa veggen gjorde seg.

Svar: Når vi transkriberer skriver vi ned alt som ble sagt i intervjuet, enkelt og greit. Men av og til kan det ta sykt lang tid, feks når vi bruker båndopptaker. Det tar 4-5 timer å skrive ned 1 time med opptak. Det vi transkriberer skal vi bruke til å skrive oppgaven vår når vi kommer hjem. :)

Sigurd Sigurd Brutus Motor

25.feb.2011 kl.14:24

Du er kul, Jota Ce! Du gjør en god, men slank Nacho!

mammabjørg-irene

25.feb.2011 kl.22:55

Du er så flott Karoline, uansett hva du tar på deg.Ps. kjolen var kjempefin! (en ny karriere i Det Nye fremover??)

Hormiga Karoline

25.feb.2011 kl.23:53

Takk, Mamma! Har gått til innkjøp av noen flotte gavanter jeg gleder meg til å vise deg. Den jeg har på meg på bildet er en tradisjonell kjole fra Mexico, og lurer på om den er typisk for Oaxaca også. Veldig fornøyd!

Tror ikke en karriere i Det Nye er spesielt interessant, siden jeg hater alt de står for, men er moro å være minikjendis for en måned!

Savner deg masse, skaff deg Skype!

Klem fra Karoline.

Skriv en ny kommentar

Las Hormigas

Las Hormigas

0, Oslo

Fire studenter. Én rapport. Fem uker. ¡Viva México!

Kategorier

Arkiv

hits