Naturen viser seg fra sin desidert beste side i et fjell i den Dominikanske Republikk.

På fredag ankom vi Tubagua Eco Village en 2-3 timers kjøretur opp i fjellene fra Santiago. Det var en liten landsby drevet av en artig kanadier med full fokus på bærekraftig turisme. Utsikten derfra var virkelig den vakreste jeg har sett i hele mitt liv, med dominikanske fjell og daler med en og annen kaffe- eller sukkerplantasje. Og mellom fjellene, havet så langt øyet kunne se. Vi traff mange interessante reisende som kom og dro i løpet av helga vi tilbragte der.


Vår private palapa på eco-lodge'n, en liten hytte med egen veranda og stor seng med plass til tre.


Huset, bygget i tre, delte vi med omkring 20 gekkoer som stadig kom på besøk inn gjennom vinduene.


Kokken på Tubagua mente disse var oss; med lyst hår - Karoline, med svart hår - Marita, og med kort hår - Johanne.


Den første halvdelen av gåturen bestod av jorder, kuer og palmer i en salig blanding. Samt en helt fantastisk utsikt hele veien.


Karoline og Marita serverer smil fra sine veldig trøtte tryner.


Fremme i paradis.


Johanne, Karoline, Ricardo, Mimi og Marita.


I neste foss kunne man hoppe, og vi benyttet sjansen til å hoppe igjen og igjen og igjen. Herlig!


Karoline, Marita og Mimi har nettopp utført hopp nummer 2.


Savner dette stedet allerede! Definitely going back.

-
Marita ble med guiden Ricardo og svømte til det siste stedet verdt å se på turen. De klatret oppover fossen til noen undervannshuler, og på veien rant det varmt vann rett ut fra fjellet flere steder.


På vei tilbake - avsluttet turen med et hopp fra 3 meter.

Ellers tilbragte vi tiden i Tubagua med å kikke utover utsikten, drikke kald Presidente og kose med katten vi har døpt Guagua.

Da helgen var omme, dro vi videre til Puerto Plata hvor vi tilbragte tre dager ved kysten i verdens fineste hostell. Der fikk vi ei dominikansk venninne ved navn Leidy og ei kanadisk venninne ved navn Jen. Sammen med dem dro vi ut på kveldene for å danse bachata og merengue, og jeg (Karoline) fikk oppleve en kveld som eneste hvitansikt i lokalet! Midt i blinken, kan du si. Vi ble kjent med mange flotte folk som hvertfall jeg gleder meg til å dra tilbake og besøke. Ellers kjørte vi det kjære dominikanske fremkomstmiddelet motoconcho frem og tilbake over hele byen, noe som var en opplevelse i seg selv. Vi fikk også med oss Carnaval (eller slutten av det), som heldig for oss var utsatt fra slutten av februar til nå. Der ble det live rancho tipico-musikk og vi fikk skue ganske mange ville og morsomme kostymer.

I forigårs, altså onsdag, dro vi videre til Las Terrenas og vår kanadiske venninne ble impulsivt med på turen. Detaljer kommer i neste innlegg! Og det gjør også enda flere bilder av paradiset.

Hasta pronto muchach@s!

Karolinita

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Las Hormigas

Las Hormigas

0, Oslo

Fire studenter. Én rapport. Fem uker. ¡Viva México!

Kategorier

Arkiv

hits