Strandparadis i Las Terrenas på halvøya Samaná

Vårt nestsiste stopp på turen ble i den lille byen Las Terrenas, som vi fikk anbefalt av hostellet vårt. Eieren av hostellet ordnet oss med en guagua som skulle frakte oss tre og vår nye venninne Jen den tre og en halv time lange veien. En guagua er en slags fellestaxi, som er billigere enn vanligere busser, men som kan være noe uberegnelig ettersom den ikke kjører før den er full. Vi hadde tidenes tur, selv om vi mot slutten ble ganske så lei, da vi etter seks timer (!) fortsatt ikke var framme. Fem av seks timer var vi mange i bussen. Selv om Guagua'n har 15 sitteplasser, telte jeg på det meste 21 mennesker, 1 hund og 1 due i minibussen. TJUEÉN! Gjett om vi satt trangt.


Her får dere et lite inntrykk av hvordan det var. Vi fire dannet baktroppen, og hadde nok kanskje de beste plassene.

Av og til ble vinduet på Johanne sin side åpnet, og den ene sjåføren vår klatret opp på taket for å ta i mot/kaste ned baggasje som var bundet fast der oppe med tau. Det viste seg at etterhvert at turen vår tok så lang tid fordi guagua'n også fungerte som et slags post- og pakkebud også, og stoppet mange steder på veien.

Vi kom fram til Fata Morgana, et hostel som lå et lite stykke utenfor sentrum av Las Terrenas. Vi ble møtt av både hunder og esler som vandret fritt inne på området, noe som var koselig. Mindre koselig var dyrelivet inne på rommene - mygg og en død kakkerlakk på badet. Taket var fullt av edderkoppspinn, og jeg og Johanne som delte rom gikk natten i møte med stor skepsis for hva som kunne komme til å krabbe på oss i løpet av natten, men det gikk bra.

Siden bilturen tok så langt tid, fikk vi bare kvelden sammen med Jen som dro hit med oss. Vi dro på et pizzeria et lite stykke unna, før vi stoppet på et supermercado og dro tilbake til hostellet. Vi satt ute og spiste plátano-potetgull og sjokolade mens vi spilte litt domino. Vi spilte én runde og alle vant, så vi er ganske sikre på at vi misset en regel eller to, og avsluttet spillet tidlig. 

Dagen etter dro vi til Playa Bonita, et strandområde som vi hadde nesten for oss selv hele dagen. Personlig er det det kanskje fineste stedet jeg noen gang har vært, og jeg hadde med telefonen som vanlig, så her er noen bilder;


Helt greit å gå langs stranda med bølger som avkjøler i varmen.


Upåklagelig å ligge i sola under palmene og høre på bølgene.


Chow chow på strandbesøk. Søt!

 


Palmeklatring utføres med stort pågangsmot og bra balanse fra yoga-jenta.


Også Karoline klatret på sin første palme på Playa Bonita.

Nå er vi hjemme i Norge igjen, så dette blir nok det siste innlegget fra oss. Takk for følget og alle de hyggelige tilbakemeldinger fra familie og venner som har fulgt oss på denne meget fortreffelige reisen. Det er rart å være tilbake, og selv har jeg ved flere anledninger gitt respons på spansk i butikker og lignende. Jeg som ikke snakket ett ord spansk for sju uker siden!

Vi har alle opplevd turen som veldig lærerrik og såklart uforglemmelig, med en fin ferietur på slutten. Nå er det rett før vi tar fatt på skriving av oppgaven, som skal leveres 20. mai. I morgen treffer vi klassa igjen, og får dele reiseopplevelser med de andre som har vært i India, Tanzania, Zambia og Ghana. Det er nok ikke noen hemmelighet at vi for lenge siden konkluderte med at Mexico viste seg å være et veldig, veldig bra valg!

Marita, Karoline, Johanne og Jan Christian

- takk for oss! 

Én kommentar

Marita

22.okt.2011 kl.15:13

SAVN!

Skriv en ny kommentar

Las Hormigas

Las Hormigas

1, Oslo

Fire studenter. Én rapport. Fem uker. ¡Viva México!

Kategorier

Arkiv

hits